To do liste

"Arvida" ligger i boblehavn på Hovedøya for tiden, godt fortøyd for storm. Det er ikke så mye som skjer akkurat nå. Vi har en motordel hjemme, for skifting av slange og impeller. Men det er mye å gjøre utover, og mer blir det. Artig med mekking!
Dette har jeg gjort:
Installert ny VHF
Kjøpt kartplotterKjøpt ny kabel til land, med jordfeilbryter.
Installert fast, smart batterilader
Levert inn seilene til Gran seil for reparasjon og ekstra rev
Kjøpt parafin-ankerlanterne
Bestilt nødpeilesender
Bestilt pilot charts over Færøyene og Shetland

To do liste:
Kjøpe patroner til automatisk oppblåsbar redningsvest
Få tak i ekstra manuell lensepumpe
Kjøpe ny komfyr og fikse på gasslanger.
Installere kartplotter.
Bytte kabler til lanterne, slik at den fungerer
Låne redningsflåte
Sjekke stående og løpende rigg for alle detaljer
Sjekke at vi har alle reservedelene som trengs, alt fra impeller, drivstoffilter til trinser, blokker, reparasjonssett for seil. Dette punktet blir mer detaljert og utvidet etterhvert.
Beregne dieselbeholdning- hvor mye diesel vi må ha med oss
Finne ut hvor diesellekkasjen i sommer kom fra

Havets Røde Rubin

Raudåte (Calanus finnmarchicus) er en liten rød hoppekreps på 3 mm. Et annet ord for hoppekreps er copepode. Navnet har sin opprinnelse fra gresk; kope (åre) og podos (fot). Den har nemlig brede, lange padlelignende svømmeben. Den ble først funnet utenfor Finnmarkskysten og beskrevet av Biskop Johan Ernst Gunnerus i 1770, men fikk sitt endelig navn av G.O. Sars.

Raudåte lever i de frie vannmassene og spiller en viktig rolle i marine økosystem. Dette forsto forskere tidlig, og i 1871 beskrev A. Boeck raudåta slik:

"Man skulde ikke tro, at saa smaa Dyreformer skulde være af saa stor Betydning for et Lands Økonomi"

Raudåta spiser hovedsaklig planteplankton og er selv viktig føde for annen fisk og yngel, som makrell og sild. De vokser opp i de øvre vannmassene og går dypere når vinteren kommer. Om våren gyter hunnene før våroppblomstringene av planteplankton.

Vi finner store forekomster av raudåte i gyrene som dannes av kystfronten over kontinentalskråningen (altså der ulike vannmasser møtes, se avsnitt om havstrømmer). Makrell og sild er derfor på sommerbeitevandring her. Makrell og sild er yndlingsføden til spekkhoggere, så det er altså her vi har størst sjanse for å møte på spekkiser om sommeren.

Bilder av raudåte

gro

Jeg gleder meg!

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det er akkurat som om jeg gleder meg enda mer når jeg blogger, og at ekspedisjonen er mye nærmere. Framover skal jeg blogge om det det marine liv vi kommer til å møte på ferden; fra raudåte til sjøuhyrer.

Det er mye jeg gleder meg til. I natt tenkte jeg på at jeg gleder meg til nattseiling på havet; til stjernehimmelen og å se flammene fra oljeriggene i horisonten.

gro

Vær til havs

Dette tipset fikk jeg av skipper/fisker Per William:

www.yr.no/havogkyst/

og

www.theyr.com

men den siste koster penger. Gratis prøveversjon for èn måned takker og bukker vi for. Da begynner jeg med, og så kan du Janna fortsette når min går ut.

Takk skal du ha PW!

Overflatestrømmer i Norskehavet

Kartet viser overflatestrømmene i Norskehavet. De røde pilene er varmt Atlanterhavsvann og de blå pilene er kaldt polvann. De grønne pilene er kyststrømmen.

Hvert eneste sekund renner det omtrent 8 millioner tonn varmt og salt vann inn i Norskehavet. Mesteparten av dette kommer inn mellom Færøyene og Shetlandsøyene. Dette er Golfstrømmen, som kommer fra den andre siden av Atlanterhavet. På sin vei nordover møter dette vannet det kalde og mer ferske polvannet fra nord som etterhvert danner fronter. Kaldt vann tar opp oksygen fra luften, så vi sier at havet puster i Grønlandshavet, synker og så renner ut igjen gjennom Danmarkstredet mellom Island og Grønland, og starter igjen på sin vandring rundt i verdenshavene. Grønlandshavet er det største og viktigste pustehullet for havet i verden. Det skal gå nesten 1500 år før det samme vannet returnerer til de Nordiske hav igjen.

Varmetapet vannet har på sin runde gjennom de Nordiske hav skaper det forholdsvise milde klimaet vi har, til tross for at vi bor så langt nord. Pga innsiget av kaldt vann fra Islandshavet vil vi møte et mer arktisk klima i den nordvestlige delen av Norskehavet enn vi finner i nordligere strøk lenger øst.

Kart på verdsveven

Tror jeg har funnet en god karttjeneste på nettet. Den er gratis, men har ikke fått innloggingsinformasjon enda, så venter i spenning på å prøve den ut.

http://mappe.c-marina.com/main/default.asp?code=pghome

Skuta

Bildet er fra i sommer, da het hun Mary Joanna. Nå heter hun Arvida. Og har kallesignal LE 8429.  29 fot, ca 3 meter bred, rundt 1.70 dyp. Yanmar 2GM  13 hk innenbordsmotor, saltvannskjølt. Som alltid har gått som ei klokke. Storseil og genoa er fra 2003, spinnaker er splitter ny. Har ekstra genoa og ekstra storseil. Får sydd på et ekstra rev i storseilet, og vurderer å kjøpe stormfokk. Får se hva penga sier. Ellers er det ny VHF ombord, med ny kabel og antenne. Inne i skuta er det treverk og rød fløyel hoho. Batteriene er fra i sommer, og blir nå ladet med en ny smart batterilader. Det er doss ombord. Køyeplass til seks personer, to akter, to på salongbordet, to plasser forut. Skal anskaffe: kartplotter og ny komfyr og nytt gassystem. Byssa er stor, det er ståhøyde inne i salongen. Hun er romslig inni. Båten er noe overrigget, og krenger lett. Den forrige eieren seilte regatta med den, og fikk andreplass i både Færder'n og Hollenderseilasen. Skip hoy!

Fakta om Færøerne - Faroe Islands Tourist Guide

Fakta om Færøerne - Faroe Islands Tourist Guide

Kart

Planlegging av tur er halve moroa. Jeg har foreløpig fått ansvar for å skaffe kart og lage en bunkringsplan. Hvis noen vet om brukte kart Norge-Færøyene, så gi en lyd. Vi vil gjerne låne eller kjøpe.

Vi seiler til Færøyene i vår

Skip o hoi! Gro og jeg, Janna, skal seile til Færøyene i mai. Men mai blir kanskje juni. Vi vil gjerne være fem personer på seilasen, men foreløpig er vi bare to. Bea er trolig med fra Oslo til Mandal, så da er vi tre. Regner med at det dukker opp noen flere:) Fra Oslo til Færøyene er det rundt 650 nautiske mil. Og det tar rundt fire uker til sammen.