Mannskap del 2

Da er ståa slik:
Gro, Janna og Agnar er foreløpig fast mannskap. Bea bytter med Agnar den første uka. Så er det Ingri som kanskje blir med to uker, og Krestoffer og Lars som har lyst.
Detta blir bra!
Ellers:
Skal hente seilene i dag, et nytt rev på storseilet og genoaen har fått en ny UV kant.
Nødpeilesenderen kom i dag.Noen som har redningsflåte til låns?

Mannskap del 3
Agnar og Janna har møttes. Kjempekar han Agnar, han skal spørre om fri fra jobben:)
Lars, Krestoffer og Janna har møttes. Artige folk, og de skal også spørre om fri fra jobben:) Fine greier.
Ingri, e du der? Jeg regner med du er med i to uker. Blir folksomt detta! Spørs om noen må gå planken underveis.

Møter med de store kjempene

Når man er ute på havet er det alltid en højdare å møte på en stor bardehval. Det er en overveldende følelse når de kommer opp fra intet og blåser ut etter et anstrengende dypdykk. De er i mange tilfeller over dobbelt så stor som båten du selv sitter i og noen kan svømme opp mot 20 knop (vi seiler gjerne i 5 knop til sammenligning). Jeg håper virkelig at vi møter noen på vår ferd!


Bardehvalene er havets store kjemper, og kommer på beitevandring nordover om sommeren. Den arktiske sommeren er kort, men meget produktiv, og gjør disse havområdene til yndete beiteområder for plankton, fisk, hval og sjøfugl. Mange bardehvaler overvintrer i varmere strøk og trekker nordover med de store planktonoppblomstringene. De jafser store mengder vann med plankton og fisk og siler vannet ut gjennom bardene. De er derfor ikke noe farlige for mennesker, men de er store kraftige dyr, og et slag fra en hale kan være nok til å daue. Når blåhvalen svømmer er det 10 meter fra halehøydetopp til bunn. Det er mye kraft.

Verdens største dyr som noen sinne har levd på denne jorda er nettopp blåhvalen (Balaenoptera musculus), Det er dessverre bare estimert åtte blåhval igjen i det Nordøstlige Atlanterhavet, så sjansene for å møte på en er  liten. For et par år siden traff vi på en utenfor Svalbard. Det var stas! 

Her er et blåhvalskjellett på utstilling utenfor University of California. Bigger, biggest, alltid! (Bildet hentet fra wikipedia.org)


Det er ikke vanskelig å se forskjell på blåhval og den neststørste lillebroren finnhvalen (Balaenoptera physalus). Blåhvalen er blågrå, kan bli noen og tredve meter og veie opptil 150 tonn, mens finnhvalen  er mørkegrå/svart, kan bli opptil 25 meter og veier halvparten så mye. Blåhvalblåsten er smal og opptil 10 meter høy! Blåst fra hval lukter veldig vondt og høres veldig godt: Et stort tungt prust. Blåhvalen er omtrent økologisk utryddet i Nord-Atlanteren. Dvs at den finnes, men at populasjonen kommer til å dø ut med de siste dyrene. Populasjonene i andre havområder er heldigvis større. 


Den minste bardehvalen vi har er vågehvalen (Balaenoptera acutorostrata) Den kan bli 9 meter lang. Det er estimert at vi har 70000 vågehval i Norskehavet, og hvert år er det en fangstkvote på omtrent 700 dyr (mer om hvalfangst en annen dag)


Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er den vakreste bardehvalen med sine lange hvite englevinger. Den har knudrete hode og en klump på ryggfinnen som har gitt den navnet. På engelsk heter den humpback whale. Knølhvalen løfter nesten alltid halen når den dykker, og blåsten er liten og rund i forhold til de andre bardehvalblåstene. Den kan ofte ses hoppende ut av vannet (breache). Det er jo ganske imponerende når man er et gigantisk dyr på 15 meter og 40 tonn. Hvert individ har et unikt mønster på halen. Dette brukes til fotoidentifikasjon, akkurat som fingeravtrykk hos mennesker. Alle hvalhalebildene av knølhval blir samlet i et verdensomspennende fotoarkiv. 

Dette er et bilde av en knølhval. De hvite sveivene utgjør 1/3 av hele kroppslengden. Megaptera betyr forøvrig lange vinger (Bildet er hentet fra wikipedia.org). 


Det er flere bardehvaler også og det er mange fun facts om bardehvaler. En nyfødt blåhvalkalv veier 2,5 tonn og er 7 meter lang. Kjempestor baby. Bardehvaler har doble pustehull, og et menneske kan få plass oppi blåhvalen sitt. Så George, du må lenger ut på landet med den derre golfballen! 


På blankt hav og med godt trente øyne kan man observere hval på flere kilometers avstand. Det er utseendet på blåsten som gir den første identifikasjonen. Det beste trikset for å få sett hval er å kikke etter dem! Slalombriller med gule glass er gode hvalkikkerbriller i overskyet vær. 


Her er en link til historien om den gangen vi så blåhval utenfor Svalbard: http://www.imr.no/tokt/toktomtaler/okosystemtoktet/toktdagbok_2007/blahval_ved_svalbard/nb-no

Mannskap- we want YOU!

Hoy. Da er det flere som er interessert. Gro, Bea og Janna er bænkers. Når Bea står tilbake på kaia i Mandal og tørker tårer og vinker farvel, så er det flere som er grådig interesserte: Agnar og Ingri.  Krestoffer og Lars meldte sin interesse i går. Også er det Nina, Stina fra Sverige, Henrika, Ragnar!! Topp om noen av dere skriver en kommentar her og sier om dere vil være med eller ei. Det er kjekt å vite.
Nikki, Silje og Even kan ikke bli med.

Delfiner

Vi kan møte på flere delfinarter på turen, men de går under samlebegrepet springere, da det ikke er så lett å se forskjell på dem på avstand. Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er de mest vanlige i våre farvann. Kvitnosen holder seg over kontinentalsokkel og -skråninger, mens kvitskjevingen også trekker ut mot dypere hav. Kvitskjevingen er mørkegrå med lysegrå, hvite og gule tegninger, mens kvitnosen er mørkegrå, grå og hvit. Kvitnosen blir opptil 2,8 meter lang og opptil 300 kg, mens kvitskjevingen er noe mindre. 

Her er et bilde av kvitnoser (wikipedia.org)

Delfiner er sosiale og lever i store flokker opptil 50 invidider, men kan noen ganger observeres i flokker på flere hundre dyr. I likhet med fetter spekkhogger har de spesialiserte jaktteknikker der de jager fiskestimer til overflaten, men blekkspruter står også på menyen. Både spekkhoggere og delfiner bruker luftbobler som skremseltaktikk under jakten. Hvite tegninger på springere og spekkhoggere menes å ha evolvert for å skremme byttedyrene. Vi regner med at det finnes 100 000 springere i Norske farvann.

Delfiner ser alltid blide ut, er nysgjerrige skapninger, og er lekne og spretne. De liker å cruise på baugbølgen til båter, men seilbåter går ofte litt for sakte, til at de gidder å henge med båten særlig lenge. Det er veldig hyggelig å sove i forpiggen, for da kan man høre delfinene snakke gjennom skroget. 

Ekspedisjonsmøte nummer to

En sjuk Gro og litt sliten Janna samlet seg over thaimat i starefossen for ekspedisjonsmøte nummer to. Vi har nå avtalt seilas og mekking i påsken. Vi håper også å få mannskapslista på plass straks. Janna har kjøpt Pilot guide over øyrikene vi skal besøke. Dette er supre guider for å finne gode havner og ankringsplasser, tips og triks. Kart, redningsflåte og jolle må anskaffes. Og tilslutt men ikke minst: Vi gleder oss!

Verdens største delfin; spekkhoggeren

Orca, staurhval, killer whale (Orcinus orca). Det er mange navn på den største delfinarten. Spekkhoggere er lett gjenkjennelige med sine hvite tegninger og høye rygfinne. Mange har sett de i aksjon i forskjellige vannland eller i filmen Free Willy. Spekkhoggere er egentlig flere arter, hvis hovedforskjell er ulike sosiale flokkstrukturer med spesialiserte jaktteknikker og meny. I europeiske farvann har vi en type og den er veldig glad i sild og makrell.

Hannene blir 6-9 meter og 6 tonn og har høyest ryggfinne (opptil 2 meter). Hunnene blir opptil 7 meter.  En nyfødt kalv er 2,5 meter og veier 180 kg. Disse søte nurkene har rosa tegninger den første tiden. Spekkisene lever i sosiale flokker på vanligvis 5-15 dyr. Grunnstrukturen til flokken er hunnen med avkom. Hanner blir hos sin mor lenge, men også streifer gjerne alene og kan også slå seg sammen med andre haner.  De kan bli over 30- 50 år gamle, men hunnene kan leve til de blir 80! En spekkhogger blir kjønnsmoden i 15-årsalderen.  Hunnene går drektige i halvannet år og dier kalven opptil to år.

Det er størst sjanse for å møte de der hvor favorittmaten makrell og sild befinner seg. På sommeren er dette ute på kontinentalskråningene der frontene skaper store gyrer. 

På bildet over ser du hannen bakerst, kalven i midten og to hunner. Denne flokken møtte vi i Norskehavet på forskningstokt på Libas sommeren 2007 (C).

Spekkhoggerjakt i Norskehavet

De skrekkinngytende spekkehoggerne som kommer opp på stranda for å fange sel (veeeldig tøft) vil vi ikke se her hjemme. Selv om vi ikke kan utelukke at de tar en sel hvis de kommer over en. De jakter på fiskestimer i flokk med spesialiserte jaktteknikker. Silda har hatt spekkhoggeren som sin fiende lenge, og har utviklet en ekstrem hørsel som overlapper med spekkhoggernes lavfrekvente sonarlyder. Spekkhoggerne kommuniserer med lyd, men bruker også sonar til å søke vannmassene for fiskestimer. Når spekkhoggerne nærmer seg en sildeflokk blir de plutselig helt stille, fordi de vet at silda stikker ned i dypet hvis de blir hørt. Spekkhoggerne  angriper sildestimene fra dypet og prøver å skille av en del av stimen. Stimen koker på overflaten, og ses som dødsredde fisk som spretter ut av vannet. Spekkhoggerne slår stimen med halen slik at fiskene besvimer og så jafser de i seg en og en fisk. Sildeskjellene glitrer da som sølv i hele vannsøylen.

Når man møter en flokk med spekkhoggere kommer alltid hannnen og inspiserer båten først, før hunnene og kalvene kommer etter.  Det er alltid stas å møte spekkhoggere, og jeg håper vi ser mange av dem. Hvem vil bade med spekkhoggere? Jeg vil! Det har ikke vært registrert noen angrep på mennesker i forbindelse med spekkhoggersafari, men ryktet skal ha det til at en snorkler ble trukket ned noen meter etter svømmefoten. De har en voldsom tanngard, men de er jo delfiner også da.

Ekspedisjonsmøte nummer to i morgen

Når Janna plutselig passerer Bergen i forbindelse med filming av redningskøyter, så er det jo klart at ekspedisjonsmøte nummer to må finne sted. Dessverre får ikke Beate vært med denne gangen. Uansett gleder vi oss til ekspedisjonssnakk. Jeg har ligget syk en uke og snart pådratt meg liggesår og ADHADE, så håper jeg er i form i morgen.

Avreise første mai

Hvem er med?
Gro og Janna!
Bea er med langs Norskekysten.
Topp om dere andre vil si fra når dere kan og ikke, hasta la vista.

Avreisedato

Det er ikke mange ukene til våren faktisk, så nå haster det med å få satt en avreisedato. Da kan vi også ha nedtelling på bloggen. Jeg håper virkelig vi får spikret mannskapsliste og avreisedato innen kort tid. Da blir det hele mer virkelig og.

Mannskapsliste

Gro- marinbiolog og har seilt mye og langt, har egen seilbåt som hun prøver å holde flytende. Til tider å finne på forskningsskip i Barentshavet. Hundre prosent sikker på å bli med.

Bea- Linken mellom Gro og Janna. Hun er vår kuleste kompis som trolig blir med langs norskekysten. Har seilt med Janna i Kroatia og med Gro på Vestlandet. Hun er den beste matrosen, alltid med skipperlua på snei.

Agnar- er trolig med. Han er nordlenning, glad i å være ute, på ski og har hatt egen seilbåt ett år. Er flink til å mekke, sier Gro. Han er kompis av Gro, og jeg har foreløpig ikke møtt han.

Even Dromnes- han vil vi gjerne ha med, men han er særs opptatt med å jobbe som ultrasjefskontrollør på Tjeldbergodden og driver gård på Dromnes. Har egen fembøring, og er alltid like blid:) Janna kjenner han fra seilas med den hundre år gamle redningsskøyta "Stavanger".

Nina- Blir kanskje med, Janna gav henne skyss da hun haiket på Kvaløya etter klatretur. Nå er hun i Afrika, har ikke mye seilerfaring, men er en tøff jente. Vi seilte sammen tilbake fra Karlsøyfestivalen i Troms.

Mattias og Charlotte - svenske kompiser av Nina, som også er svensk. De har ingen seilerfaring, men er sugne på seiltur.
Nikki fra Fredrikstad- Jannas kompis fra Frankrike og vi har seilt sammen i Hellas som kaptein og co kaptein. Han er usikker på om han vil og kan bli med.

Henrika fra Finnland: Janna møtte henne i Tromsø, og de var på toppturer sammen. Kul jente som har syklet til Asia og langs hele Sør-Amerika.

Janna: Ble født i en 77 fots kutter i Portugal, og seilt egen VG jolle fra jeg var sju år. Har aldri seilt lenger enn to uker i strekk, men elsker å være på sjøen. Eier av "Arvida" sammen med kjæresten Krille.

Konklusjon: Foreløpig bare Gro og Janna som er sikre mannskap. Agnar er rimelig sikker han også, hører jeg rykter om, blir kul å møte deg og høre! Det er veldig fint om folk sier fra helt sikkert om de kan være med eller ei. For å være med i fire uker, koster det også 2000 kroner pluss at vi deler på diesel, mat og havneutgifter.

Været på Færøyene

Været på Færøyene
Fra Norsk nettskole: Færøyenes klima kalles for Oseanisk klima. Oseanisk klima er fuktig, ustabilt og stormfullt. Temperaturen ligger i gjennomsnitt på 11 Co om sommeren og 3 Co om vinteren. Grunnen til de varme vintrene i forhold til hvor langt nord landet ligger, er at Færøyene ligger i Den Nordatlantiske havstrøm. Havene fryser heller aldri til her. Det er nesten alltid kraftig storm og øyene er ofte dekket med tåke. Den årlige nedbøren er i gjennomsnitt 1.434 mm, fordelt på 280 dager.

Sau sau sau: Det finnes ca 70.000 sauer på Færøyene, det vil si 50 sauer per km2 og 1,5 sau per innbygger. Men bare 2-3 % av befolkningen er sysselsatt med saueavl. Ingen ting av det kjøttet som blir slaktet blir sent til utlandet.

To do liste

"Arvida" ligger i boblehavn på Hovedøya for tiden, godt fortøyd for storm. Det er ikke så mye som skjer akkurat nå. Vi har en motordel hjemme, for skifting av slange og impeller. Men det er mye å gjøre utover, og mer blir det. Artig med mekking!
Dette har jeg gjort:
Installert ny VHF
Kjøpt kartplotterKjøpt ny kabel til land, med jordfeilbryter.
Installert fast, smart batterilader
Levert inn seilene til Gran seil for reparasjon og ekstra rev
Kjøpt parafin-ankerlanterne
Bestilt nødpeilesender
Bestilt pilot charts over Færøyene og Shetland

To do liste:
Kjøpe patroner til automatisk oppblåsbar redningsvest
Få tak i ekstra manuell lensepumpe
Kjøpe ny komfyr og fikse på gasslanger.
Installere kartplotter.
Bytte kabler til lanterne, slik at den fungerer
Låne redningsflåte
Sjekke stående og løpende rigg for alle detaljer
Sjekke at vi har alle reservedelene som trengs, alt fra impeller, drivstoffilter til trinser, blokker, reparasjonssett for seil. Dette punktet blir mer detaljert og utvidet etterhvert.
Beregne dieselbeholdning- hvor mye diesel vi må ha med oss
Finne ut hvor diesellekkasjen i sommer kom fra

Havets Røde Rubin

Raudåte (Calanus finnmarchicus) er en liten rød hoppekreps på 3 mm. Et annet ord for hoppekreps er copepode. Navnet har sin opprinnelse fra gresk; kope (åre) og podos (fot). Den har nemlig brede, lange padlelignende svømmeben. Den ble først funnet utenfor Finnmarkskysten og beskrevet av Biskop Johan Ernst Gunnerus i 1770, men fikk sitt endelig navn av G.O. Sars.

Raudåte lever i de frie vannmassene og spiller en viktig rolle i marine økosystem. Dette forsto forskere tidlig, og i 1871 beskrev A. Boeck raudåta slik:

"Man skulde ikke tro, at saa smaa Dyreformer skulde være af saa stor Betydning for et Lands Økonomi"

Raudåta spiser hovedsaklig planteplankton og er selv viktig føde for annen fisk og yngel, som makrell og sild. De vokser opp i de øvre vannmassene og går dypere når vinteren kommer. Om våren gyter hunnene før våroppblomstringene av planteplankton.

Vi finner store forekomster av raudåte i gyrene som dannes av kystfronten over kontinentalskråningen (altså der ulike vannmasser møtes, se avsnitt om havstrømmer). Makrell og sild er derfor på sommerbeitevandring her. Makrell og sild er yndlingsføden til spekkhoggere, så det er altså her vi har størst sjanse for å møte på spekkiser om sommeren.

Bilder av raudåte

gro

Jeg gleder meg!

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det er akkurat som om jeg gleder meg enda mer når jeg blogger, og at ekspedisjonen er mye nærmere. Framover skal jeg blogge om det det marine liv vi kommer til å møte på ferden; fra raudåte til sjøuhyrer.

Det er mye jeg gleder meg til. I natt tenkte jeg på at jeg gleder meg til nattseiling på havet; til stjernehimmelen og å se flammene fra oljeriggene i horisonten.

gro

Vær til havs

Dette tipset fikk jeg av skipper/fisker Per William:

www.yr.no/havogkyst/

og

www.theyr.com

men den siste koster penger. Gratis prøveversjon for èn måned takker og bukker vi for. Da begynner jeg med, og så kan du Janna fortsette når min går ut.

Takk skal du ha PW!

Overflatestrømmer i Norskehavet

Kartet viser overflatestrømmene i Norskehavet. De røde pilene er varmt Atlanterhavsvann og de blå pilene er kaldt polvann. De grønne pilene er kyststrømmen.

Hvert eneste sekund renner det omtrent 8 millioner tonn varmt og salt vann inn i Norskehavet. Mesteparten av dette kommer inn mellom Færøyene og Shetlandsøyene. Dette er Golfstrømmen, som kommer fra den andre siden av Atlanterhavet. På sin vei nordover møter dette vannet det kalde og mer ferske polvannet fra nord som etterhvert danner fronter. Kaldt vann tar opp oksygen fra luften, så vi sier at havet puster i Grønlandshavet, synker og så renner ut igjen gjennom Danmarkstredet mellom Island og Grønland, og starter igjen på sin vandring rundt i verdenshavene. Grønlandshavet er det største og viktigste pustehullet for havet i verden. Det skal gå nesten 1500 år før det samme vannet returnerer til de Nordiske hav igjen.

Varmetapet vannet har på sin runde gjennom de Nordiske hav skaper det forholdsvise milde klimaet vi har, til tross for at vi bor så langt nord. Pga innsiget av kaldt vann fra Islandshavet vil vi møte et mer arktisk klima i den nordvestlige delen av Norskehavet enn vi finner i nordligere strøk lenger øst.

Kart på verdsveven

Tror jeg har funnet en god karttjeneste på nettet. Den er gratis, men har ikke fått innloggingsinformasjon enda, så venter i spenning på å prøve den ut.

http://mappe.c-marina.com/main/default.asp?code=pghome

Skuta

Bildet er fra i sommer, da het hun Mary Joanna. Nå heter hun Arvida. Og har kallesignal LE 8429.  29 fot, ca 3 meter bred, rundt 1.70 dyp. Yanmar 2GM  13 hk innenbordsmotor, saltvannskjølt. Som alltid har gått som ei klokke. Storseil og genoa er fra 2003, spinnaker er splitter ny. Har ekstra genoa og ekstra storseil. Får sydd på et ekstra rev i storseilet, og vurderer å kjøpe stormfokk. Får se hva penga sier. Ellers er det ny VHF ombord, med ny kabel og antenne. Inne i skuta er det treverk og rød fløyel hoho. Batteriene er fra i sommer, og blir nå ladet med en ny smart batterilader. Det er doss ombord. Køyeplass til seks personer, to akter, to på salongbordet, to plasser forut. Skal anskaffe: kartplotter og ny komfyr og nytt gassystem. Byssa er stor, det er ståhøyde inne i salongen. Hun er romslig inni. Båten er noe overrigget, og krenger lett. Den forrige eieren seilte regatta med den, og fikk andreplass i både Færder'n og Hollenderseilasen. Skip hoy!

Fakta om Færøerne - Faroe Islands Tourist Guide

Fakta om Færøerne - Faroe Islands Tourist Guide

Kart

Planlegging av tur er halve moroa. Jeg har foreløpig fått ansvar for å skaffe kart og lage en bunkringsplan. Hvis noen vet om brukte kart Norge-Færøyene, så gi en lyd. Vi vil gjerne låne eller kjøpe.

Vi seiler til Færøyene i vår

Skip o hoi! Gro og jeg, Janna, skal seile til Færøyene i mai. Men mai blir kanskje juni. Vi vil gjerne være fem personer på seilasen, men foreløpig er vi bare to. Bea er trolig med fra Oslo til Mandal, så da er vi tre. Regner med at det dukker opp noen flere:) Fra Oslo til Færøyene er det rundt 650 nautiske mil. Og det tar rundt fire uker til sammen.