Delfiner

Vi kan møte på flere delfinarter på turen, men de går under samlebegrepet springere, da det ikke er så lett å se forskjell på dem på avstand. Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er de mest vanlige i våre farvann. Kvitnosen holder seg over kontinentalsokkel og -skråninger, mens kvitskjevingen også trekker ut mot dypere hav. Kvitskjevingen er mørkegrå med lysegrå, hvite og gule tegninger, mens kvitnosen er mørkegrå, grå og hvit. Kvitnosen blir opptil 2,8 meter lang og opptil 300 kg, mens kvitskjevingen er noe mindre. 

Her er et bilde av kvitnoser (wikipedia.org)

Delfiner er sosiale og lever i store flokker opptil 50 invidider, men kan noen ganger observeres i flokker på flere hundre dyr. I likhet med fetter spekkhogger har de spesialiserte jaktteknikker der de jager fiskestimer til overflaten, men blekkspruter står også på menyen. Både spekkhoggere og delfiner bruker luftbobler som skremseltaktikk under jakten. Hvite tegninger på springere og spekkhoggere menes å ha evolvert for å skremme byttedyrene. Vi regner med at det finnes 100 000 springere i Norske farvann.

Delfiner ser alltid blide ut, er nysgjerrige skapninger, og er lekne og spretne. De liker å cruise på baugbølgen til båter, men seilbåter går ofte litt for sakte, til at de gidder å henge med båten særlig lenge. Det er veldig hyggelig å sove i forpiggen, for da kan man høre delfinene snakke gjennom skroget. 

Verdens største delfin; spekkhoggeren

Orca, staurhval, killer whale (Orcinus orca). Det er mange navn på den største delfinarten. Spekkhoggere er lett gjenkjennelige med sine hvite tegninger og høye rygfinne. Mange har sett de i aksjon i forskjellige vannland eller i filmen Free Willy. Spekkhoggere er egentlig flere arter, hvis hovedforskjell er ulike sosiale flokkstrukturer med spesialiserte jaktteknikker og meny. I europeiske farvann har vi en type og den er veldig glad i sild og makrell.

Hannene blir 6-9 meter og 6 tonn og har høyest ryggfinne (opptil 2 meter). Hunnene blir opptil 7 meter.  En nyfødt kalv er 2,5 meter og veier 180 kg. Disse søte nurkene har rosa tegninger den første tiden. Spekkisene lever i sosiale flokker på vanligvis 5-15 dyr. Grunnstrukturen til flokken er hunnen med avkom. Hanner blir hos sin mor lenge, men også streifer gjerne alene og kan også slå seg sammen med andre haner.  De kan bli over 30- 50 år gamle, men hunnene kan leve til de blir 80! En spekkhogger blir kjønnsmoden i 15-årsalderen.  Hunnene går drektige i halvannet år og dier kalven opptil to år.

Det er størst sjanse for å møte de der hvor favorittmaten makrell og sild befinner seg. På sommeren er dette ute på kontinentalskråningene der frontene skaper store gyrer. 

På bildet over ser du hannen bakerst, kalven i midten og to hunner. Denne flokken møtte vi i Norskehavet på forskningstokt på Libas sommeren 2007 (C).

Spekkhoggerjakt i Norskehavet

De skrekkinngytende spekkehoggerne som kommer opp på stranda for å fange sel (veeeldig tøft) vil vi ikke se her hjemme. Selv om vi ikke kan utelukke at de tar en sel hvis de kommer over en. De jakter på fiskestimer i flokk med spesialiserte jaktteknikker. Silda har hatt spekkhoggeren som sin fiende lenge, og har utviklet en ekstrem hørsel som overlapper med spekkhoggernes lavfrekvente sonarlyder. Spekkhoggerne kommuniserer med lyd, men bruker også sonar til å søke vannmassene for fiskestimer. Når spekkhoggerne nærmer seg en sildeflokk blir de plutselig helt stille, fordi de vet at silda stikker ned i dypet hvis de blir hørt. Spekkhoggerne  angriper sildestimene fra dypet og prøver å skille av en del av stimen. Stimen koker på overflaten, og ses som dødsredde fisk som spretter ut av vannet. Spekkhoggerne slår stimen med halen slik at fiskene besvimer og så jafser de i seg en og en fisk. Sildeskjellene glitrer da som sølv i hele vannsøylen.

Når man møter en flokk med spekkhoggere kommer alltid hannnen og inspiserer båten først, før hunnene og kalvene kommer etter.  Det er alltid stas å møte spekkhoggere, og jeg håper vi ser mange av dem. Hvem vil bade med spekkhoggere? Jeg vil! Det har ikke vært registrert noen angrep på mennesker i forbindelse med spekkhoggersafari, men ryktet skal ha det til at en snorkler ble trukket ned noen meter etter svømmefoten. De har en voldsom tanngard, men de er jo delfiner også da.

Havets Røde Rubin

Raudåte (Calanus finnmarchicus) er en liten rød hoppekreps på 3 mm. Et annet ord for hoppekreps er copepode. Navnet har sin opprinnelse fra gresk; kope (åre) og podos (fot). Den har nemlig brede, lange padlelignende svømmeben. Den ble først funnet utenfor Finnmarkskysten og beskrevet av Biskop Johan Ernst Gunnerus i 1770, men fikk sitt endelig navn av G.O. Sars.

Raudåte lever i de frie vannmassene og spiller en viktig rolle i marine økosystem. Dette forsto forskere tidlig, og i 1871 beskrev A. Boeck raudåta slik:

"Man skulde ikke tro, at saa smaa Dyreformer skulde være af saa stor Betydning for et Lands Økonomi"

Raudåta spiser hovedsaklig planteplankton og er selv viktig føde for annen fisk og yngel, som makrell og sild. De vokser opp i de øvre vannmassene og går dypere når vinteren kommer. Om våren gyter hunnene før våroppblomstringene av planteplankton.

Vi finner store forekomster av raudåte i gyrene som dannes av kystfronten over kontinentalskråningen (altså der ulike vannmasser møtes, se avsnitt om havstrømmer). Makrell og sild er derfor på sommerbeitevandring her. Makrell og sild er yndlingsføden til spekkhoggere, så det er altså her vi har størst sjanse for å møte på spekkiser om sommeren.

Bilder av raudåte

gro