Raudåte (Calanus finnmarchicus) er en liten rød hoppekreps på 3 mm. Et annet ord for hoppekreps er copepode. Navnet har sin opprinnelse fra gresk; kope (åre) og podos (fot). Den har nemlig brede, lange padlelignende svømmeben. Den ble først funnet utenfor Finnmarkskysten og beskrevet av Biskop Johan Ernst Gunnerus i 1770, men fikk sitt endelig navn av G.O. Sars.
Raudåte lever i de frie vannmassene og spiller en viktig rolle i marine økosystem. Dette forsto forskere tidlig, og i 1871 beskrev A. Boeck raudåta slik:
"Man skulde ikke tro, at saa smaa Dyreformer skulde være af saa stor Betydning for et Lands Økonomi"
Raudåta spiser hovedsaklig planteplankton og er selv viktig føde for annen fisk og yngel, som makrell og sild. De vokser opp i de øvre vannmassene og går dypere når vinteren kommer. Om våren gyter hunnene før våroppblomstringene av planteplankton.
Vi finner store forekomster av raudåte i gyrene som dannes av kystfronten over kontinentalskråningen (altså der ulike vannmasser møtes, se avsnitt om havstrømmer). Makrell og sild er derfor på sommerbeitevandring her. Makrell og sild er yndlingsføden til spekkhoggere, så det er altså her vi har størst sjanse for å møte på spekkiser om sommeren.
Bilder av raudåte
gro
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Herlig! Da kan vi kanskje bade i raudåte over kontinentalskråningen.
SvarSlettEller kanskje vi kan bade med spekkhoggere!
SvarSlettKanskje det også ja!
SvarSlettvi må huske å ta med snorkleutstyr og nordnorske badedrakter!
SvarSlettNordnorske badedrakter ja. Eller bare ikke noe og børne på med wallasen? Men da blir det trolig ikke noe raudåte titting. Jeg skal få lånt meg en våtdrakt.
SvarSlettdet blir nok bading med og uten nordnorsk badedrakt. Har du gradestokk til badevannet?
SvarSlettNei tror ikke det, men vannet blir jo aldri helt umulius- kaldt, er det ikke fire grader som er minimum? Badebadebadebade
SvarSlettbadebadebadebade
SvarSlett