Mannskap del 2

Da er ståa slik:
Gro, Janna og Agnar er foreløpig fast mannskap. Bea bytter med Agnar den første uka. Så er det Ingri som kanskje blir med to uker, og Krestoffer og Lars som har lyst.
Detta blir bra!
Ellers:
Skal hente seilene i dag, et nytt rev på storseilet og genoaen har fått en ny UV kant.
Nødpeilesenderen kom i dag.Noen som har redningsflåte til låns?

Mannskap del 3
Agnar og Janna har møttes. Kjempekar han Agnar, han skal spørre om fri fra jobben:)
Lars, Krestoffer og Janna har møttes. Artige folk, og de skal også spørre om fri fra jobben:) Fine greier.
Ingri, e du der? Jeg regner med du er med i to uker. Blir folksomt detta! Spørs om noen må gå planken underveis.

Møter med de store kjempene

Når man er ute på havet er det alltid en højdare å møte på en stor bardehval. Det er en overveldende følelse når de kommer opp fra intet og blåser ut etter et anstrengende dypdykk. De er i mange tilfeller over dobbelt så stor som båten du selv sitter i og noen kan svømme opp mot 20 knop (vi seiler gjerne i 5 knop til sammenligning). Jeg håper virkelig at vi møter noen på vår ferd!


Bardehvalene er havets store kjemper, og kommer på beitevandring nordover om sommeren. Den arktiske sommeren er kort, men meget produktiv, og gjør disse havområdene til yndete beiteområder for plankton, fisk, hval og sjøfugl. Mange bardehvaler overvintrer i varmere strøk og trekker nordover med de store planktonoppblomstringene. De jafser store mengder vann med plankton og fisk og siler vannet ut gjennom bardene. De er derfor ikke noe farlige for mennesker, men de er store kraftige dyr, og et slag fra en hale kan være nok til å daue. Når blåhvalen svømmer er det 10 meter fra halehøydetopp til bunn. Det er mye kraft.

Verdens største dyr som noen sinne har levd på denne jorda er nettopp blåhvalen (Balaenoptera musculus), Det er dessverre bare estimert åtte blåhval igjen i det Nordøstlige Atlanterhavet, så sjansene for å møte på en er  liten. For et par år siden traff vi på en utenfor Svalbard. Det var stas! 

Her er et blåhvalskjellett på utstilling utenfor University of California. Bigger, biggest, alltid! (Bildet hentet fra wikipedia.org)


Det er ikke vanskelig å se forskjell på blåhval og den neststørste lillebroren finnhvalen (Balaenoptera physalus). Blåhvalen er blågrå, kan bli noen og tredve meter og veie opptil 150 tonn, mens finnhvalen  er mørkegrå/svart, kan bli opptil 25 meter og veier halvparten så mye. Blåhvalblåsten er smal og opptil 10 meter høy! Blåst fra hval lukter veldig vondt og høres veldig godt: Et stort tungt prust. Blåhvalen er omtrent økologisk utryddet i Nord-Atlanteren. Dvs at den finnes, men at populasjonen kommer til å dø ut med de siste dyrene. Populasjonene i andre havområder er heldigvis større. 


Den minste bardehvalen vi har er vågehvalen (Balaenoptera acutorostrata) Den kan bli 9 meter lang. Det er estimert at vi har 70000 vågehval i Norskehavet, og hvert år er det en fangstkvote på omtrent 700 dyr (mer om hvalfangst en annen dag)


Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er den vakreste bardehvalen med sine lange hvite englevinger. Den har knudrete hode og en klump på ryggfinnen som har gitt den navnet. På engelsk heter den humpback whale. Knølhvalen løfter nesten alltid halen når den dykker, og blåsten er liten og rund i forhold til de andre bardehvalblåstene. Den kan ofte ses hoppende ut av vannet (breache). Det er jo ganske imponerende når man er et gigantisk dyr på 15 meter og 40 tonn. Hvert individ har et unikt mønster på halen. Dette brukes til fotoidentifikasjon, akkurat som fingeravtrykk hos mennesker. Alle hvalhalebildene av knølhval blir samlet i et verdensomspennende fotoarkiv. 

Dette er et bilde av en knølhval. De hvite sveivene utgjør 1/3 av hele kroppslengden. Megaptera betyr forøvrig lange vinger (Bildet er hentet fra wikipedia.org). 


Det er flere bardehvaler også og det er mange fun facts om bardehvaler. En nyfødt blåhvalkalv veier 2,5 tonn og er 7 meter lang. Kjempestor baby. Bardehvaler har doble pustehull, og et menneske kan få plass oppi blåhvalen sitt. Så George, du må lenger ut på landet med den derre golfballen! 


På blankt hav og med godt trente øyne kan man observere hval på flere kilometers avstand. Det er utseendet på blåsten som gir den første identifikasjonen. Det beste trikset for å få sett hval er å kikke etter dem! Slalombriller med gule glass er gode hvalkikkerbriller i overskyet vær. 


Her er en link til historien om den gangen vi så blåhval utenfor Svalbard: http://www.imr.no/tokt/toktomtaler/okosystemtoktet/toktdagbok_2007/blahval_ved_svalbard/nb-no

Mannskap- we want YOU!

Hoy. Da er det flere som er interessert. Gro, Bea og Janna er bænkers. Når Bea står tilbake på kaia i Mandal og tørker tårer og vinker farvel, så er det flere som er grådig interesserte: Agnar og Ingri.  Krestoffer og Lars meldte sin interesse i går. Også er det Nina, Stina fra Sverige, Henrika, Ragnar!! Topp om noen av dere skriver en kommentar her og sier om dere vil være med eller ei. Det er kjekt å vite.
Nikki, Silje og Even kan ikke bli med.

Delfiner

Vi kan møte på flere delfinarter på turen, men de går under samlebegrepet springere, da det ikke er så lett å se forskjell på dem på avstand. Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er de mest vanlige i våre farvann. Kvitnosen holder seg over kontinentalsokkel og -skråninger, mens kvitskjevingen også trekker ut mot dypere hav. Kvitskjevingen er mørkegrå med lysegrå, hvite og gule tegninger, mens kvitnosen er mørkegrå, grå og hvit. Kvitnosen blir opptil 2,8 meter lang og opptil 300 kg, mens kvitskjevingen er noe mindre. 

Her er et bilde av kvitnoser (wikipedia.org)

Delfiner er sosiale og lever i store flokker opptil 50 invidider, men kan noen ganger observeres i flokker på flere hundre dyr. I likhet med fetter spekkhogger har de spesialiserte jaktteknikker der de jager fiskestimer til overflaten, men blekkspruter står også på menyen. Både spekkhoggere og delfiner bruker luftbobler som skremseltaktikk under jakten. Hvite tegninger på springere og spekkhoggere menes å ha evolvert for å skremme byttedyrene. Vi regner med at det finnes 100 000 springere i Norske farvann.

Delfiner ser alltid blide ut, er nysgjerrige skapninger, og er lekne og spretne. De liker å cruise på baugbølgen til båter, men seilbåter går ofte litt for sakte, til at de gidder å henge med båten særlig lenge. Det er veldig hyggelig å sove i forpiggen, for da kan man høre delfinene snakke gjennom skroget. 

Ekspedisjonsmøte nummer to

En sjuk Gro og litt sliten Janna samlet seg over thaimat i starefossen for ekspedisjonsmøte nummer to. Vi har nå avtalt seilas og mekking i påsken. Vi håper også å få mannskapslista på plass straks. Janna har kjøpt Pilot guide over øyrikene vi skal besøke. Dette er supre guider for å finne gode havner og ankringsplasser, tips og triks. Kart, redningsflåte og jolle må anskaffes. Og tilslutt men ikke minst: Vi gleder oss!